hits

Jeg ble påkjørt....

  • Publisert: 15.05.2018, 16:01
  • Kategori: Blogg
  • Hei dere! Som jeg nevnte litt i går så ble jeg påkjørt.

    I dag er det 6 dager siden det skjedde. Jeg skulle hjem fra skolen og hadde ikke spist hele dagen. Det eneste jeg tenkte på var alt jeg skulle spise når jeg kom hjem. Jeg har hatt scooter lappen i ett og et halvt år og jeg har aldri tryna på grusen engang.  Scooteren var plassert langt inn på siden fordi jeg ventet på at det skulle bli klart for å kjøre inn i rundkjøringa. Jeg hadde akkurat tittet i speilet å sjekket om det var noen bak meg, men det var det ikke. Så det at noen kjørte meg ned var virkelig ikke i tankene. Helt plutselig fikk jeg et dunk i skuldra og i scooteren og jeg tryna fremover på siden. Den følelsen når man ligger på bakken og er helt i sjokk var ikke noe deilig. Jeg husker ikke noe fra hendelsen, bare et jeg reiste meg fort opp fordi jeg trodde jeg hadde falt ut i rundkjøringa og var redd for at noen skulle kjøre på meg fra de andre filene. Det var først da jeg kjente at jeg hadde så vondt overalt. Bare noen minutter etter at ulykken hadde skjedd kom det en ambulanse forbi helt tilfeldig. De tok meg med til legevakta hvor jeg fikk en ny ambulanse med rød tur til Kalnes. Morfinen begynte å virke litt på veien så smertene roet seg litt. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle komme inn på traumemottaket og at det kom til å være mange leger der, men jeg var ikke forberedt på at 30 mennesker sto over meg, stakk meg og løftet meg rundt. Mamma fikk heller ikke lov til å være der inne, noe som gjorde det litt ekstra ubehagelig. Heldigvis var de veldig snille og flinke selv om det var veldig skummelt. Har nesten aldri vært så glad for å se mamma som da jeg ble sluppet ut fra traumerommet etter å nesten vært der i en time. Da fikk jeg heldigvis et enerom med eget bad. Jeg lå på en metallplate for at ryggen og nakken skulle være mest stabil, her hadde jeg også på en forferdelig vond nakkekrage.. Smertene satt mest i skuldra og hofta hvor jeg var truffet av bilen. De konkluderte med at jeg hadde fått skuldra ut av ledd å klart å få den tilbake selv i det jeg reiste meg opp. Hofta ble litt bedre, men begynte å få utrolig vondt i knærne der menisken var løs. Imens jeg lå på metallplata med nakkekragen var nesten det eneste jeg klarte å tenke på var MAT. Jeg hadde ikke spist hele dagen og hadde gledet meg så mye til å komme hjem å spise. Selvfølgelig fikk jeg ikke spise resten av dagen heller fordi de var redd jeg måtte operere. Heldigvis fikk jeg byttet til en annen nakkekrage som var mye mer behagelig. Til tross for mye smertestillende fikk jeg sovet til slutt. Etter mange MR bilder, CT skann og flere netter på sykehuset fikk jeg endelig ta av nakkekragen og kommet meg hjem. Oppholde på sykehuset var egentlig utrolig koselig når man tenker på hvor ille det egentlig var. Så mange hyggelige leger og sykepleiere som virkelig stelt med meg når jeg ikke klarte det selv.

    Her hadde jeg akkurat hadde fått rommet, var ganske dopet ned på morfin så tror jeg fikk sovet i noen minutter.

    Får helt frysninger av å se dette bildet og denne nakkekragen.... hvor vond ser ikke denne ut?? Tenk at jeg hadde den på i 50 timer.. Er ikke mye pen på dette bildet, men er man påkjørt så er man påkjørt.

    Noen dager etterpå fikk jeg besøk av kjæresten min, sååå koselig å endelig få se han igjen selv om jeg sov ca. 70% av tiden. Til tross hvor sulten jeg var våkne jeg bare opp kvalm og uten mat lyst de neste dagene, jeg fikk nesten ikke i meg noe mat. Det var heller ikke veldig lett å spise med den nakkekragen. Når det var middag så var Mathias så søt å skjærte opp maten for meg, så noen biter gikk jo ned heldigvis.

    Nå som  jeg endelig har komet hjem lever jeg jo nesten på smertestillende, og fordi jeg ikke spiser blir jeg utrolig kvalm og i dårlig form. Hele kroppen verker og er forslått, noe den kommer til å være en god tid fremover. Det er så utrolig kjipt, jeg hadde lagt så mange planer forrige uke, det var sol og jeg skulle være mye med venner. Istedenfor var jeg på sykehuset. Jeg er så heldig som har så mange fine venner, familie og svigerfamilie som tar så godt vare på meg og har kommet med gaver, godteri og masse blomster. Det har jeg satt veldig pris på <3 I dag skulle jeg egentlig prøve å komme meg litt ut. Det blir ganske lenge og kjedelig og bare ligge i senga og se på filmer hele dagen. I dag hadde jeg ikke så lang skole dag og følte meg litt bedre, men etter å vært litt oppe og kledd på meg osv ble jeg så sinnsykt dårlig. Hele kroppen bare verka og jeg var så kvalm. Da var det bare å dra tilbake til senga igjen :( Mamma var nede på butikken og kjøpte litt jordbær og vannmelon, det frista så veldig og var utrolig godt. Nå skal jeg slappe av litt og prøve å sove. Jeg merker at ho ikke bare har skadet meg fysisk, men også veldig psykisk.

     

    Én kommentar

    Julian

    15.05.2018 kl.16:09

    Stakkars jenta mi <3 love u

    Skriv en ny kommentar